Første del av andre kapittel - Rådmannen

”Sartova, Rentor er på tråden igjen!” sekretæren stakk hodet inn av døren med en unnskyldende mine. Julfarthen Sartova gned seg i den aristokratiske alvepannen. Det var femte gangen denne uka rektoren på Gammalnes plaget ham.  ”Javel, hva vil han?” Å ”være på tråden” var et uttrykk som bare betød at en Løper kom med en beskjed og nektet å gå igjen før han fikk svar. Det var ikke helt det samme som en budbringer, for de kom bare med en beskjed uten å plage livet av mottakeren. Sekretæren snudde seg mot venterommet og sa ”Løper, rådmannen kan ta imot deg nå”. Løperen kom inn med et besluttsomt uttykk i ansiktet, det hadde de alltid. Julfarthen bestemte seg for å spille vennlig. ”Vær så god, sitt ned” smilte han og pekte på stolen ovenfor ham selv. ”Hva er beskjeden i dag da?” ”Det vet du utmerket godt” svarte plageånden med et overlegent uttrykk. Julfarthen tenkte som så mange ganger før at de visste altfor mye de der, fikk for mye makt. ”Ja, men jeg vil at du skal gjenta det.” Løperen så irritert ut, han hadde tross alt sagt dette mange ganger før, men Julfarthen var ferdig med å leke snill nå. ”Kator Rentor, rektor ved Skolen avdeling Gammalnes krever penger til å bygge flere klasserom og ansette flere lærere. Årets klasser er allerede overfylt og Folket fortjener utdanning.” ”Javel, du kan hilse tilbake og si igjen...” begynte han, men Løperen avbrøt ham ved å holde opp en hånd; ”vent, det er mer denne gangen” Julfarthen seg tilbake i indignasjon, hva var det den gamle gnomen ville nå da? ”Rektoren sier at hvis du ikke gir ham flere penger, sier han opp som rektor i slutten av året.” Julfarthen måtte smile, gamle geitebukk, tenkte han. Så dette hadde det kommet til? De som hadde vært så gode venner! ”Javel, så får han gjøre det da. Vi har ikke penger nå!  Svøpen er en pest og en plage og må stoppes med alle midler! Det kan du si, IGJEN! Hadet!” Løperen forsvant.

-Inger Fossli