Her er det første avsnittet i selve boka. Håper dere liker det :)
”Mutter!” Katova ropte ned i kjelleren der Safora lette etter det siste glasset med krongsevje. Krong var en tresort som bare vokste høyest oppe på Krongfjell, familien dro dit en gang i året for å høste sevjen som både smakte godt og hjalp mot de fleste mageplager. Hun fikk ikke noe svar, hørte bare masse mumling som tydet på at moren nok en gang snakket med seg selv: ”Hvor er det? Jeg satte det jo på øverste hylle! Skulle ikke forundre meg om Ompa tok det den… Aha!” Katova ropte igjen og fikk svar denne gangen, siden Safora hadde funnet sevjen. ”Hva er det? Vet du, faren din har klart å sette krongsevjen bak ripsgeleen på nederste hylle. Fatter ikke hvorfor han har satt den der, den skulle jo stå på øverste sammen med isbærene (isbær var det Folket brukte som kjøleelement)!” ”Ja, greit, men mutter, klassen jeg skal ha i år er overfull! Noen av dem må flyttes, men alle de andre sier at deres klasser også er fulle. Du som har vært klasseleder så lenge vet vel hva jeg kan gjøre?” ”Ja, du kan jo splitte opp klassen og gjøre den til to mindre? Det pleier å funke.” ”Det gjør ikke det skjønner du, for alle klasserommene blir opptatt. Det er rett og slett alvorlig oversøkning i år.” ”Da må du rett og slett finne deg i det, det går nok bra, jeg skal hjelpe deg.”
Safora hadde vært klasseleder i mange år, og skulle slippe for første gang. Dette året skulle hun bare være historielærer i tre forskjellige klasser og assistent i de andre. Det ville bli deilig. Hun nærmet seg jo pensjonsalderen nå, hun var 148 og skulle gi seg så snart hun fylte 150. Da skulle hun og mannen Ompa flytte til Alvekløft, så Katova kunne ha lærerboligen for seg selv. I Alvekløft hadde Ompa arvet et gammelt hus som foreløpig bare sto tomt og Ompa lengtet hjem. Katova var den yngste datteren deres, hadde vært vikarlærer i 10 år og skulle endelig få sin første klasse som 50-åring. Safora hadde fått henne seint, hennes eldste datter var 47 år eldre enn søsteren og hadde flyttet hjemmefra for en stund siden. Hun levde som omreisende handelskvinne.
”Jaja, jeg får det vel til…” Katova fikk en bekymringsrynke i alvepannen sin og gikk tilbake til stua mens hun tenkte hardt på problemet sitt.
-Inger Fossli
Safora hadde vært klasseleder i mange år, og skulle slippe for første gang. Dette året skulle hun bare være historielærer i tre forskjellige klasser og assistent i de andre. Det ville bli deilig. Hun nærmet seg jo pensjonsalderen nå, hun var 148 og skulle gi seg så snart hun fylte 150. Da skulle hun og mannen Ompa flytte til Alvekløft, så Katova kunne ha lærerboligen for seg selv. I Alvekløft hadde Ompa arvet et gammelt hus som foreløpig bare sto tomt og Ompa lengtet hjem. Katova var den yngste datteren deres, hadde vært vikarlærer i 10 år og skulle endelig få sin første klasse som 50-åring. Safora hadde fått henne seint, hennes eldste datter var 47 år eldre enn søsteren og hadde flyttet hjemmefra for en stund siden. Hun levde som omreisende handelskvinne.
”Jaja, jeg får det vel til…” Katova fikk en bekymringsrynke i alvepannen sin og gikk tilbake til stua mens hun tenkte hardt på problemet sitt.
-Inger Fossli
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar