Moran reiste seg sakte opp. Han hadde vondt i hodet og såret stolthet, igjen. Båten lå hundre meter unna på stranden og var ikke til å redde, med et stort hull i skroget. Han sukket. Der gikk planen om å komme seg til Rosendal sjøveien. Nå måtte han også gå. Men det var ikke så lett som det hørtes ut som. Så snart han våknet hadde han skjønt hvor han var. Alle tegn tydet på at han hadde drevet i land på Ulvestrand. Ulvestrand, Ulvesjøen, Ulveelva og Ulvesletta var for ulvene som gnomevik var for gnomene. Det var deres område. Kom en ulv eller et annet rovdyr inn på deres territorium, ville de drepe det. Det samme ville en ulv gjøre hvis en gnom trengte seg inn på deres revir. Det var to ulveflokker på hver side av elven. De var fredelige mot hverandre på samme måten som gnomene ikke ville drepe en alv, fordi de var en del av folket. Sånn var det forskjellige typer ulver som hadde sine egne områder, men var fredelige mot hverandre, mens andre rovdyr måtte passe seg. Dette kom av språket. Gnomer, alver og denarer levde i fred fordi de snakket samme språk og hadde mye av den samme kulturen og det samme med ulvene. Derfor var Moran nå rett og slett redd. Det hadde visst ikke vært så smart å prøve å seile til Rosendal. Det var ikke så lett som han trodde. Han fikk holde seg langs elva, helst i den. Han begynte å gå langs stranda for å finne den. Mens han gikk tenkte han som så ofte før på fortida og på hvor bra han skulle få det i Rosendal. Han skulle få en jobb, kanskje som Løper. De fikk godt betalt hadde han hørt. De fikk bo hos alle som hadde råd til en, noe som selvfølgelig betød at de fikk nok med mat også. Ja, Løper skulle han bli. Han var jo sprek, det var sulten som hemmet ham.
Etter en god stund med leting og gåing fant han endelig utløpet til Ulveelva og begynte å gå innover langs den. Det var en bred elv, 20 meter på det minste og vel 40 meter på det bredeste. Moran holdt seg i vannkanten og vasset innover i skogen. Så hørte han ulene og begynte å løpe.
Etter en god stund med leting og gåing fant han endelig utløpet til Ulveelva og begynte å gå innover langs den. Det var en bred elv, 20 meter på det minste og vel 40 meter på det bredeste. Moran holdt seg i vannkanten og vasset innover i skogen. Så hørte han ulene og begynte å løpe.
- Inger Fossli
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar